Nordisk RAF-M Workshop 22-24/5 2006
|
22/5 kl 14.00 – 18.00 RAF-M: Grundläggande om
resistensbestämning och intern kvalitetskontroll. |
||
|
13.00
– 14.00 |
Lunch
på Reveljen |
|
|
|
Program
NHV, Stora föreläsningssalen |
|
|
|
Välkommen |
GK |
|
14.00
– 15.30 |
RAF-boken
på nätet – genomgång, synpunkter, frågor. Interaktion mellan användare och
RAF-M. Diskussionen utgår från inskickade frågor och en
del förberedda frågor (se nedan). |
RAF-M |
|
|
|
|
|
15.30
– 16.00 |
Kaffe |
|
|
16.00
– 16.30 |
|
RAF-M |
|
16.30
– 18.00 |
Intern
daglig kvalitetskontroll
|
GK GK RSK BOL BOL |
|
|
Middag på Reveljen för alla som anmält sig |
|
|
23/5 kl 8.30 – 17.30 RAF-M: Resistensbestämning och
kvalitetssäkring – dag 2 |
||
|
8.30
– 8.50 |
Höggradig
aminoglykosidresistens hos enterokocker – metod och tolkning.
|
GK BOL, Norge, NF |
|
8.50
– 9.20 |
FURSA (Fusidic acid resistant S.aureus) – vad hände sedan med
impetigo-klonen? |
YT,
GK, RSK |
|
9.20
– 10.00 |
Glykopeptidresistens
hos Stafylokocker |
EM |
|
10.00 – 10.30 |
Kaffe |
|
|
10.30 – 11.30 |
External Quality Assessment and the NEQAS program (Derek Brown, |
DB (UK) på engelska |
|
11.30
– 12.30 |
Resistensbestämning
av Pseudomonas, Acinetobacter och Stenotrophomonas
|
CG,
LLB |
|
12.30 - 13.00 |
|
|
|
13.00
– 14.00 |
Lunch på Reveljen |
|
|
14.00
– 14.15 14.15
– 14.30 |
Detektion
av meticillinresistens |
RSK YT |
|
14.30
– 16.30 Kaffe serveras 15.30 |
Molekylärbiologiska
metoder i screening av MRSA -
Det
stora sjukhusets perspektiv |
RSK CWO |
|
16.30
– 17.00 |
Resistensövervakningssystem
– vilka finns, hur fungerar de, hur används resultaten?
-
Danmark
-
Norge
-
Sverige
-
Som praktiskt exempel använder alla tre länder kinolon-resistens. |
NF MS |
| 18.30 | Avgång båt från kajen nedanför NHV. Båtutflykt med middag på Älvsborgs fästning för de som anmält sig | |
|
24/5 8.30 - 13.00 RAF-M: Resistensbestämning,
nya brytpunkter och nya antibiotika – dag 3. |
||
|
8.30
– 9.15 |
Nya
antibiotika |
MS GK CG GK |
|
9.15 –
10.00 |
Svampar
- nytt om diagnostik, resistensbestämning och resistensepidemiologi |
MA |
|
10.00
– 10.30 |
Kaffe |
|
|
10.30
– 12.30 |
Enterobacteriaceae
och cefalosporiner, karbapenemer och aztreonam. |
|
|
|
-
nya
brytpunkter från EUCAST |
GK
AS, CG |
|
|
-
finns det anledning att fortsätta karakterisera resistensmekanismer hos
Enterobacteriaceae och hur gör man bäst? |
AS,
CG |
|
|
- ESBL
och mecillinam – kan det fungera? |
NFM |
|
|
- ESBL och piperacillin och piperacillintazobactam. |
AS,
GK |
|
12.30 |
Diskussion |
|
|
|
|
|
Frågor att diskutera dag 1 vid RAF-M´s workshop
2006
Skicka
gärna in andra frågor ni funderar över – alla frågor kommer att få ett svar och
svaren sammanfattas skriftligen efter RAF-M-dagarna och göres tillgängligt på RAF´s hemsida.
·
Screen-metoder:
o
nalidixinsyra för fluorokinolonresistens hos
Enterobacteriaceae (inkl Salmonella, Shigella), Neisseria gonorrhoeae,
Haemophilus, Moraxella.
o
Oxacillin för penicillinresistens hos Streptococcus
pneumoniae och Streptococcus spp.
o
Erytromycin för resistens mot övriga makrolider
o
Screen för glykopeptidresistens hos Stafylokocker,
höggradig aminoglykosidresistens hos enterokocker, enzymatisk resistens hos
Enterobacteriaceae och Pseudomonas diskuteras under särskilda programpunkter
·
När uppdateras minimikriterierna för
resistensrapportering?
·
Varför är mecillinam med på listan över antibiotika som
bör rapporteras för S.saprofyticus i urinvägsinfektioner?
·
Skall man inte undersöka S.saprofyticus på förekomst av
betalaktamas eller mecA-gen?
·
Varför är det parentes runt stafylokockers brytpunkt för
ciprofloxacin?
·
När ska man resistensbestämma mot tigecyklin, daptomycin
och colistin som just fått brytpunkter i RAF´s tabeller?
·
Enterokocker med vanA-gen anses helt resistenta mot
vankomycin och teikoplanin. Enterokocker med vanB-gen anses resistenta mot
vankomycin (in vitro och in vivo) men framstår ofta som känsliga in vitro för
teikoplanin. Kan man besvara dem känsliga för teikoplanin?
·
Enterokocker: RAF har tagit bort brytpunkter för
trimsulfa men inte för trimetoprim – varför det eftersom enterokocker är
inherent resistenta mot sulfa?
· Enterokocker: det saknas brytpunkter för många antibiotika och några som tidigare hade brytpunkter har nu blivit av med dem (kinoloner, nitrofurantoin och E.fecium, trimsulfa, karbapenem och E.fecium). Vad ska man resistensbestämma enterokocker mot i systeminfektioner respektive urinvägsinfektioner?
Høygradig aminoglykosidresistens
· Kan man bruke de samme brytningspunkter for høygradig aminoglykosidresistens hos alfa-haemolytiske streptokokker som hos enterokokker?
Glykopeptidresistens
· Stafylokokker
o
Bør MRSA- og
MRSE-isolat screenes rutinemessig for nedsatt følsomhet for glykopeptider?
o
Hvilken metode bør
anvendes for screening av VISA/GISA?
Er VISA/GISA et reversibelt eller induserbart fenomen?
Er det i så fall avhengig av eksposisjon (tid og konsentrasjon) for
glykopeptider, og er sjansen for utvikling av slik resistens lik ved bruk av de
ulike glykopeptidene?
o
Kan VISA/ GISA
utvikles hos alle S. aureus?
o
Behandlingsalternativer ved MRSA-/ MRSE-infeksjon med VISA/GISA?
· Enterokokker
o
Finnes det
vancomycin-intermediære enterokokker der mekanismen er tilsvarende som hos VISA
(fortykket cellevegg og overproduksjon av D-alanyl-D-alanin peptidoglycan)? Hvis
ja, hvilke behandlingsalternativer finnes for infeksjoner med slike
enterokokker?
Resistensbestemmelse av ikke-fermenterende gram-negative staver
·
Hvilke kriterier
bør foreligge for at et isolat bør undersøkes med tanke på
metallo-beta-laktamase hos Pseudomonas/ Acinetobacter og hos Enterobacteriaceae?
·
I følge produsent
skal resistensbestemmelse av ikke-fermenterende gram-negative staver med E-test
leses etter 24 timers inkubasjon dersom det er god vekst. Ved videre inkubasjon
i til sammen 48 timer kan det ofte tilkomme sub-populasjoner inne i
veksthemningssonen som ikke er synlige etter 24 timers inkubasjon. Hvordan skal
dette tolkes? Er det behov for endring i inkubasjonsprosedyre (bør alle
inkuberes i 48 timer, uansett funn etter 24 timer)?
·
Hvilke midler bør
inngå i resistenspanel for Acinetobacter og Stenotrophomonas?
·
Hvilke
behandlingsalternativ finnes for infeksjoner med Stenotrophomonas som er
resistent overfor trimetoprim-sulfametoxazol?
·
Hvilken
dokumentasjon foreligger når det gjelder Stenotrophomonas og ulike aktuelle
antibakterielle midler? Er det sammenheng mellom in vitro følsomhet og klinisk
effekt? Bør man alltid bruke E-test ved resistensbestemmelse av
Stenotrophomonas?
· Hva er den kliniske relevansen av AmpC-produksjon hos Pseudomonas med tanke på induksjon og de-repressjon?
Enterobacteriaceae og cefalosporiner, karbapenemer og aztreonam
· Kan man forvente klinisk effekt av mecillinam mot
o mikrober med de-repressert AmpC?
o
mikrober med
hyperproduksjon av kromosomale klasse A beta-laktamaser?
·
Kan
brytningspunkter for cefalosporiner og enterobacteriaceae også brukes med tanke
på screening av stammer med de-repressert AmpC?
Nye antibiotika
· Hva er klinisk erfaring med tigecyklin når det gjelder
o Gram negative stavbakterier med bredspektrede beta-laktamaser (ESBL, AmpC, hyperproduksjon av kromosomale klasse A beta-laktamaser, metallo-beta-laktamaser)?
o MRSA, MRSE og VISA?
o VRE?
o FURSA?
o MLSB?
·
……